Problemet
Den som burde si fra, er ofte den som har mest å tape.
De fleste avvik kan meldes helt åpent. Men noen forhold er annerledes: trakassering, mobbing, rusmisbruk, økonomiske misligheter, eller press om å ta snarveier på sikkerhet. Da er problemet ofte at det er nærmeste leder saken handler om — eller at vedkommende har en interesse i at den ikke kommer fram.
Uten et alternativ skjer én av to ting. Enten sies det ikke i det hele tatt, eller så tas det muntlig med en kollega og forblir der. I begge tilfeller har virksomheten et problem den ikke vet om, og den ansatte sitter alene med det.
Slik fungerer det
En kanal som går utenom linjen.
Anonymt eller med navn
Den som varsler velger selv. Noen vil stå fram, andre trenger anonymitet for å tørre — begge deler skal være mulig.
Direkte til rett person
Varselet går til verneombud, tillitsvalgt eller en annen definert mottaker — ikke inn i den ordinære avvikskøen.
Skjult for andre
Ingen andre i organisasjonen ser at varselet finnes. Heller ikke administratorer uten tilgang til kanalen.
Dialog uten å avsløre identitet
Mottaker kan stille oppfølgingsspørsmål, og varsleren kan svare — også når varselet er anonymt.
Sporbar behandling
Mottak, vurdering og oppfølging dokumenteres, slik at virksomheten kan vise at varselet faktisk ble håndtert.
Rutinen på plass
Varslingsrutinen kan ligge tilgjengelig sammen med kanalen, så alle vet hvordan de varsler og hva som skjer videre.
Krav og sammenheng
Varslingsrutiner er lovpålagt fra fem ansatte.
Arbeidsmiljøloven § 2 A-6 pålegger virksomheter med minst fem ansatte å ha skriftlige rutiner for intern varsling. Rutinen skal utarbeides sammen med de ansatte og tillitsvalgte, og den skal beskrive hvordan man varsler, hvordan varselet mottas og følges opp — og den skal oppfordre til å si fra.
Kravet gjelder rutinen. Systemet er ikke lovpålagt, men det er vanskelig å oppfylle intensjonen uten en kanal folk faktisk tør å bruke.
Henger sammen med resten
Modulene snakker sammen.
Et varsel er ikke et vanlig avvik. Det krever egen tilgangsmodell, egen mottaker og en annen grad av fortrolighet — men når det først er avklart, skal det følges opp like systematisk som alt annet.
Continua er modulbasert: dere velger selv hvilke moduler dere vil bruke, og betaler kun for dem. Alle moduler kan prøves gratis i en testperiode.
Ofte stilte spørsmål
Varslingskanal, kort forklart.
Kan ansatte varsle anonymt?
Ja. Den som varsler velger selv om varselet skal være anonymt eller med navn. Begge deler skal være mulig, fordi terskelen er ulik fra person til person.
Hvem mottar varselet?
Det bestemmer dere. Typisk verneombud, tillitsvalgt eller en annen definert tillitsperson — ikke nærmeste leder, siden det ofte er den saken gjelder.
Kan andre se at det er sendt et varsel?
Nei. Kanalen er skjult for andre i organisasjonen, og tilgang styres særskilt.
Kan mottaker stille spørsmål til en anonym varsler?
Ja. Det kan føres dialog i saken uten at identiteten avsløres, slik at forholdet kan opplyses.
Er varslingsrutiner lovpålagt?
Ja. Arbeidsmiljøloven § 2 A-6 krever skriftlige rutiner for intern varsling i virksomheter med minst fem ansatte. Rutinen skal utarbeides sammen med de ansatte.
Er selve systemet lovpålagt?
Nei. Kravet gjelder rutinen, ikke programvaren. Men en trygg kanal gjør det langt mer sannsynlig at folk faktisk sier fra.
Se det i praksis
Vil dere ha en kanal folk tør å bruke?
Fortell oss kort hvordan varsling håndteres hos dere i dag, så viser vi hvordan det kan settes opp — helt uforpliktende.
Be om en demo